Knivbajonett for Krag-Jørgensen rifle
Krag-Jørgensen riflen ble konstruert av nordmennene Ole Herman Krag og Erik Jørgensen i 1886. Riflen finnes i flere varianter og var det viktigste våpenet i Norge (M/1894) og Danmark (M/1889) fram til okkupasjonen. I Norge ble den også produsert under krigen. I USA (M/1892) var den det militære hovedvåpenet i 12 år fram til 1906. Den norske M/1894 riflen ble produsert Kongsberg Våpenfabrikk og de første årene ved ved Steyr i Østerrike.
Bajonettene til Krag-Jørgensen riflen er ulike i alle de tre landene.
Norsk M/1894 knivbajonett
Da Krag-Jørgensen riflen ble approbert den 21. april 1894 nevnes ikke bajonetten spesielt. Men antakelig ble denne korte knivbajonetten, som ble den første bajonett-typen til de norske Krag-Jørgensen riflene, approbert samtidig med riflen. Bajonetten blir betegnet M/1894. Når den senere Krag-Jørgensen karabinen M/1912 ble approbert den 15. mai 1912 ble M/1894 bajonetten approbert til bruk til denne karabinen.
M/1894 bajonett med heng
Bajonettene ble altså nummerert til både M/1894 rifle og M/1912 karabinen.
Tabellen nedenfor viser oversikt over hvilke korte bajonetter som ble levert til Krag-Jørgensen Karabin M/1912. Dataene kommer fra Hanevik, Norske Militærgeværer etter 1867 side 259.
| Fra nr | Til nr | Antall | ||
|---|---|---|---|---|
| 1 | 500 | 500 | ||
| 1001 | 1949 | 949 | ||
| 1958 | 2208 | 251 | ||
| 7009 | 12158 | 5150 | ||
| 12179 | 13178 | 1000 | ||
| 16679 | 21478 | 4800 | ||
| Totalt | 12650 | |||
Kongsberg Våpenfabrikk
På grunn av begrenset produksjonskapasitet ved Kongsberg Våpenfabrikk ble produksjon av Krag-Jørgensen-riflene i begynnelsen prioritert før produksjonen av bajonetter, og bajonettproduksjonen ved Kongsberg kom først skikkelig i gang rundt 1897/98. Noen bajonetter ble likevel produsert for hæren og privatpersoner de første årene. Senere ble den også levert til Marinen.
M/1894-bajonett produsert på Kongsberg Våpenfabrikk
Krag-Jørgensen-riflene ble levert med matchende serienummer med bajonetten. Dette gjelder både for M/1894-riflen og den senere M/1916-karabinen.
Kongsberg Våpenfabrikk hadde leveringsproblemer den første tiden, og for avhjelpe dette, ble det bestilt bajonetter først fra Husqvarna Vapenfabrik i Sverige og siden Steyr i Østerrike.
Det ble levert omkring 1.000 unummererte bajonetter fra Kongsberg. Disse ble brukt til å erstatning for mistede og ødelagte bajonetter, noen ble kanskje også solgt privat.
Denne Kongsbergproduserte bajonetten mangler serienummer både på selve bajonetten og på balgen.
Total ble det levert omkring 101.000 M/1894 bajonetter fra Kongsberg Våpenfabrikk.
Husqvarna Vapenfabrik AB
I 1894 ble det derfor inngått kontrakt på levering av 2.000 M/1894 bajonetter med balg fra Husqvarna Vapenfabrikk AB. Disse skulle leveres senere på året, og skulle være lik den «approberte» bajonetten. Bajonettene ble godkjent av Premiærløytnant Paaske før julen 1894. Kilde Hanevik, Norske militærgeværer etter 1867.
Fabrikken i Husqvarna stemplet ikke noe utvendig serienummer på bajonetten. Denne nummereringen ble gjort på Kongsberg og ved Hovedarsenalet, hvor bajonetten ble påført nummeret til den tilhørende riflen. Bajonettene ble nummerert på parerstangen og munnblikket. I tillegg ble balgen stemplet med de fire siste sifrene i serienummeret over klakken som sikrer henget.
Stempling av nummer på Husqvarnaprodusert bajonett og balg. Nummeret ble stemplet inn på Kongsberg Våpenfabrikk eller ved Hovedarsenalet
De fire siste sifferene i nummeret er stemplet på balgen over klakken som hjelper til å feste balgen i henget.
Fabrikken i Husqvarna gav også bajonetten et internt nummer, som ble påført på innsiden av skjefteplatene, trykknappen og festemekanismen. Dette nummeret ble trolig brukt i forbindelse med tilpasninger under produksjonen.
I følge Hanevik skulle de Husqvarnaproduserte bajonettene leveres til Hæren sammen med rifler produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk. Disse riflene hadde nummer fra 20201, og det er fra dette nummeret vi finner nesten alle de Husqvarna produserte bajonettene.
Fabrikken på Kongsberg leverte noen få egenproduserte bajonetter i de første seriene med rifler. Det er den ene grunnen til at man kan finne Kongsbergproduserte bajonetter i det nummerområdet hvor man skulle forvente å bare finne Husqvarna-produserte bajonetter. Den andre grunnen er at noen av de første riflene ble levert uten bajonett. Hovedarsenalet forlangte i 1897 at Kongsberg Våpenfabrikk skulle levere bajonetter (produsert på Kongsberg) til disse riflene, som også er i det nummer området hvor man finner Husqvarnaproduserte bajonetter. Husqvarnaproduserte bajonetter finnes derfor spredt i området mellom 20201 og 22950, men det finnes altså noen Kongsbergproduserte bajonetter i samme nummerserie.
To Husqvarnaproduserte bajonetter (til høyre og venstre på bildet) med serienummer 21348 og 20917 i midten en Kongsbergprodusert bajonett i samme nummerområde med serienummer 21144.
Hanevik nevner også at det finnes to Husqvarnaproduserte bajonetter med lavt serienummer hhv 101 og 116. Disse to bajonettene er trolig tilpasset spesielle rifler utenfor hærens serienummerområde.
M/1894 bajonetter produsert av Husqvarna er vanskelige å finne. At produsentmerket til Husqvarna kan minne om Kongsberg sitt merke, gjør det heller ikke enklere å identifisere disse.
Husqvarnaprodusert bajonett endret til kniv. Eggen er slipt om til knivegg og festeknappen er blitt slipt ned.
Österreichische Waffenfabrik Gesellschaft, Steyr
De 2.000 bajonettene produsert ved Husqvarna var ikke nok for å avlaste produksjonen ved Kongsberg tilstrekkelig. Derfor ble det inngått en kontrakt med Steyr for en leveranse til Hæren på 29.000 bajonetter med balg. På samme måte som for Husqvarna ble det spesifisert at bajonetten skal være lik den «approberte» modellen M/1894. Det ble ikke levert bajonetter til de private riflene produsert ved Steyr.
M/1894 bajonett fra Österreichische Waffenfabrik Gesellschaft, Steyr
Bajonettene svært forsinket og i et forlik ble Steyr og den norske staten enige om at Steyr skulle levere 4.000 ekstra bajonetter. I følge Hanevik ble bajonettene paret med rifler produsert ved Kongsberg i 1897 og 1898.
I tillegg ble et annet parti på 4.000 bajonetter kjøpt av Kongsberg Våpenfabrikk direkte fra Steyr for å leveres med rifler produsert ved Kongsberg.
Bajonettene ble levert i 1897, de første tidlig på året og de siste i desember.
Til de M/1894-riflene som Steyr leverte fra sin egen fabrikk nummererte de bajonettene med tilhørende nummer. Disse bajonettene ble gitt serienummer fra 1 – 20.000 og fra 30.001 til 39.000. I tillegg produserte Steyr som nevnt ekstra bajonetter som levert med rifler fra Kongsberg. Disse ble gitt nummer på Kongsberg Våpenfabrikk og ved Hovedarsenalet og befinner seg i området fra ca 23.000 og til ca 40.000.
Steyr produsert bajonett i nummerområdet fra 23 tusen til 30 tusen. Bajonetten er altså en av de 8 tusen som ble produsert av Steyr og levert med rifle produsert på Kongsberg. Balgen på bildet er ikke nummerlik med bajonetten, men den er i samme serie.
De Steyr produserte bajonettene er merket med Steyr sitt merke OE WG for Österreichische Waffenfabrik Gesellschaft. Serienummeret er stemplet inn på parerstangen og på munnblikket. I tillegg er de stemplet med merket til Paaske.
Detaljer Steyr
Sammendrag produsenter
| Produsent | Land | Antall | Serie |
|---|---|---|---|
| Steyr | Østerrike | 29 000 | 1 - 20.000 30.001 - 39.000 spredt 8.000 stk utenfor seriene over. Fra omkring 23.000 til 39700 |
| Husqvarna | Sverige | 2 000 | Noen få rundt 100, 20.201 - 22.950 |
| Kongsberg | Norge | 101 750 | 9.001 - 121.000 1-20.000 spredt 30.001 - 39.000 spredt |
Tabellen nedenfor viser hvordan produsentene merket bajonettene med sine merker.
| Steyr (øverst) | Husqvarna | Kongsberg VF |
|---|---|---|
 |  |  |
Skjefteplater
Bajonetten ble produsert med to skjefteplater for høyre og venstre side. Platene ble produsert i innoljet valnøtt. Skjefteplatene blir holdt fast av en skjefteskrue, som har hodet forsenket inn i en innfelt underlagsskive på høyre skjefteplate. Skjefteskruen har en gjenget ende som passer inn i forsenket innfelt mutter i venstre plate.
Balg
Balgen er laget av et ovalt stålrør som er formet til å passe til klingen. I spissen av balgen er det montert en dopsko eller slirknapp som er presset inn og sveiset fast. Balgen ble de første årene levert blånert og svartlakkert fra fabrikken. Senere ble de levert brunert. De fleste balgene ble etterhvert så slitte at de ble omlakkert senere.
Balgen har en liten firkant eller klakk som stikker ut på baksiden. Denne benyttes for at balgen skal sitte bedre i henget. På Steyr- og på Husqvarna-produserte balger sitter denne montert litt mot den ene siden. Den stikker også mer ut på den ene siden av firkanten. På den Kongsbergproduserte balgen sitter firkanten på midten og den er like markert på begge sider.
Undersiden av balgene, Fra venstre Steyr-, Husqvarna-, Kongsberg- og krigsprodusert Kongsberg-balg.
På de aller fleste balger er det en skrue som sikrer munnblikket til resten av balgen, men det finnes noen få balger hvor det i stedet er montert en fjærbelastet trykkknapp. Jeg har ikke mer informasjon om disse.
Balg hvor munnblikket er festet med en fjærbelastet trykknapp
Diverse
Bajonetten ble levert med heng i lær og metall. Oversikt over hengene til M/1894-bajonetten finner du her.
M/1894 med portepee for H.M. Kongens Garde
M/1894 Krag-Jørgensen
M/1894-bajonetten ble vanligvis levert blankpolert, men det finnes også M/1894-bajonetter som er blitt blånert. Trolig er dette gjort etter krigen.
Totalt ble ca 140 000 bajonetter produsert.
Mange av det peneste eksemplarene ble etter krigen omgjort til M/1956 SLK. Dette gjør at det er relativt vanskelig å finne pene umodifiserte bajonetter.
Tilsammen 4.693 M/1894 og M/1916 bajonetter ble ødelagt av brannen i Ørebro i 1941.
Festemekanismen på M/1894-bajonetten. Skjefteplatene på M/1894 bajonetten er festet med en enkelt skrue. Ved å fjerne denne kan man se mekanismen som benyttes til å feste bajonetten.
Soldat med M/1894
Kuriosia
Her viser jeg noen spesielle Krag-bajonetter, som godt kan være modifisert privat.
Kuriositet 1
Bajonetten nedenfor har et brunt lærtrekk utenpå en vanlig M/1894-balg. Til lærtrekket er det festet et merke eller knapp med den norske riksløven. Balgen har et påsydd heng. Bajonetten er en modifisert M/1916-bajonett, som er avkortet, slipt og formet til å få et kniv-aktig preg. Bajonetten er altså ikke nummerlik. Jeg vet ikke om bajonetten har vært brukt i noen militær sammenheng, modifiseringene er pent laget, men trolig er dette gjort privat.
Modifisert M/1916-bajonett med M/1894 balg i lær
Kuriositet 2
M/1894-bajonetten på bildet nedenfor er blitt omgjort til kniv ved at den har blitt forkortet og slipt. Balgen har også blitt kortet ned. Henget er endret ved at lærstroppen har blitt byttet ut. Stoppen er festet på baksiden i to hjemmelagde skinner. Bajonetten er også blitt malt eller lakkert svart i ettertid.
Forkortet og modifisert M/1894-bajonett
Øverst uendret M/1894 med heng, nederst den modifiserte bajonetten med modifisert heng
Kuriositet 3
M/1894-bajonetten nedenfor er nummerlik og forkrommet. Forkrommete M/1894-bajonetter har trolig ikke blitt brukt av noen militær avdeling. Men kan ha blitt gitt vekk som gave av enkelte avdelinger, muligens underavdelinger av Hærens Forsyningskommando.
Forkromming av gamle bajonetter var også vanlig på -70 og -80 tallet. Da slitte bajonetter ble forkrommet for å gi høyere salgspris. Bajonetten på bildet bærer preg av å vært slipt før den ble forkrommet.
Forkrommet M/1894
