Sabelbajonett for kammerlader M/1860, M/1867 Remington og M/1860-68 Marineremington
Designet på M/1859 sabelbajonetten ble videreført til de nyere 4 linjers riflene M/1860 kammerlader, M/1867 Remington rulleblokk og M/1860-68 Marineremington rulleblokk.
Den samme bajonetten kan benyttes til alle disse 4 linjers geværene. Det er bare mindre forskjeller mellom disse bajonettene. Siden nummerseriene er overlappende, er det vanskelig å vite hvilket gevær bajonetten ble levert til.
Kammerlader M/1860
Rundt midten av 1850-årene så militæret i Norge og Sverige behov for å få redusert kaliberet på riflene de brukte. I 1860 kom de frem til et nytt felles norsk-svensk kaliber kalt 4 linjer. Det nye kaliberet ble brukt i M/1860-kammerladergeværet. Den fire linjers patronen var en randtent patron, som først kom i kaliber 12,17 × 42 mm og senere 12,17 × 44 mm. Geværet ble i Norge tillegg til sabelbajonett (M/1860) også gitt en døllebajonett (M/1860 – M1867).
Kammerladeren ble produsert på Kongsberg Våpenfabrikk frem til slutten av 1867, da Lunds forandringsmodell ble innført. Lunds forandring gjorde at man nå kunne lade med enhetspatroner i metall.
M/1867 Remington Rolling Block
Samme år ble det besluttet å innføre M/1867 Remington-geværet etter at den norsk/svenske geværkommisjonen den 12. april hadde anbefalt dette. Geværkommisjonen konkluderte etter overveielser med at geværet burde utstyres med bajonett. Videre konkluderte de med at både dølle- og sabelbajonett kunne brukes. Døllebajonetten skulle bruneres og sabelbajonetten som ble brukt til M/1860-kammerladergeværet kunne videreføres. Geværet med sabelbajonett ble approbert av H M Kongen for det norske infanteriet den 22. november 1867.
Den samme sabelbajonetten kan benyttes til alle disse 4 linjers geværene. Det er bare mindre forskjeller mellom bajonetter levert til M/1860 og M/1867 riflene. Siden nummerseriene er overlappende, er det vanskelig å vite hvilket gevær bajonetten ble levert til.
Noen av M/1867 riflene ble produsert av Husqvarna i Sverige. Sammen med disse ble det levert bajonetter produsert ved Eskilskuna AB i tre forskjellige leveranser.
Produsert av:
Produsent | Årstall | Antall | Serienummer | Inspeksjonsmerke |
---|---|---|---|---|
Kongsberg Våpenfabrikk | 1870-1883 | 55380 | Flere forskjellige | |
Eskilstuna Lev. 1 | 1870 | ca 2000? | WA | |
Eskilstuna Lev. 2 | 1871 | ca 2000? | 1 B-2000 B | Idb |
Eskilstuna Lev. 3 | 1873 | ca 2000? | 2000-4019 | H.H. |
Produsent | Serienummer | Merker |
---|---|---|
Kongsberg Våpenfabrikk | ||
Eskilstuna Jernmanufactur AB, leveranse 1 | ||
Eskilstuna Jernmanufactur AB, leveranse 2 | ||
Eskilstuna Jernmanufactur AB, leveranse 3 |
De svenskproduserte bajonettene ble godkjent av følgende kontrolloffiserer:
IdB: Edward Govert In de Betou, født: 12/5 1839.
HH: Harald Gudmar Andreas Holm, født: 6/7 1844.
WA: Pehr Wilhelm Amnell, født: 22/1 1842, død. 27/11 1898.
Kilde: Svenskproduserte bajonetter: BEN74 på svartkrutt.net
I Sverige ble døllebajonetten M/1867 og den norskinspirerte M/1867 sabelbajonetten brukt til Remington-geværet.
M/1860-68 Marineremington
Videre fikk marine- og postdepartementet den 8. februar 1868 tillatelse til å gjøre om 500 4-linjers kammerladere til a benytte Remington rolling block mekanisme. Disse riflene kan betegnes M/1860-68. Totalt 514 slike riflter ble gjort om for marinen. Også til denne riflen ble det brukt samme type sabelbajonett og to døllebajonetter M/1843-68 og M/1860.
Generelt
Noen bajonetter har blitt endret til M/1876 og sappørsabel M/1905.
Mer informasjon om balgen og henget til bajonetten finner du her.