Sabelbajonett for kammerlader M/1860, M/1867 Remington og M/1860-68 Marineremington
Designet på M/1859 sabelbajonetten ble videreført til de nyere 4 linjers riflene M/1860 kammerlader, M/1867 Remington og M/1860-68 Marineremington.
Den samme bajonetten kan benyttes til alle disse 4 linjers geværene. Det er bare mindre forskjeller mellom disse. Siden nummerseriene er overlappende, er det vanskelig å vite hvilket gevær bajonetten ble levert til.
4 linjers sabelbajonett produsert Kongsberg Våpenfabrikk. Bajonetten ble gitt en balg i skinn, med integrert dopsko av messing.
Kammerlader M/1860
Rundt midten av 1850-årene så militæret i Norge og Sverige behov for å få redusert kaliberet på riflene de brukte. I 1860 kom de frem til et nytt felles norsk-svensk kaliber kalt 4 linjer. Det nye kaliberet ble brukt i M/1860-kammerladergeværet. Den fire linjers patronen var en randtent patron, som først kom i kaliber 12,17 × 42 mm og senere 12,17 × 44 mm. Geværet ble i Norge tillegg til sabelbajonett (M/1860) også gitt en døllebajonett (M/1860 – M1867).
Kammerladeren ble produsert på Kongsberg Våpenfabrikk frem til slutten av 1867, da Lunds forandringsmodell ble innført. Lunds forandring gjorde at man nå kunne lade med enhetspatroner i metall.
Remington Rolling Block
Samme år ble det besluttet å innføre M/1867 Remington-geværet etter at den norsk/svenske geværkommisjonen den 12. april hadde anbefalt dette. Geværkommisjonen konkluderte etter overveielser med at geværet burde utstyres med bajonett. Videre konkluderte de med at både dølle- og sabelbajonett kunne brukes. Døllebajonetten skulle bruneres og sabelbajonetten som ble brukt til M/1860-kammerladergeværet kunne videreføres. Geværet med sabelbajonett ble approbert den 22. november 1867. Hanevik: Norske militærgeværer etter 1867.
M/1867 Remington rolling block rifle produsert på Kongsberg Våpenfabrikk med M/1867 bajonett.
Den samme bajonetten kan benyttes til alle disse 4 linjers geværene. Det er bare mindre forskjeller mellom bajonetter levert til M/1860 og M/1867 riflene. Siden nummerseriene er overlappende, er det vanskelig å vite hvilket gevær bajonetten ble levert til.
Noen av M/1867 riflene ble produsert av Husqvarna i Sverige. Sammen med disse ble det levert bajonetter produsert ved Eskilskuna AB i to forskjellige leveranser.
Produsert av:
| Produsent | Årstall | Antall | Serienummer | Inspeksjonsmerke |
|---|---|---|---|---|
| Kongsberg Våpenfabrikk | 1870-1883 | 55380 | Flere forskjellige | |
| Eskilstuna Jernmanufactur AB | 1870 - | Ca 3000? | Leveranse 1 har snr med prefix "B" | Lev 1: IdB Lev 2: HH eller WA |
| Produsent | Serienummer | Merker |
|---|---|---|
| Kongsberg Våpenfabrikk |  |  |
| Eskilstuna Jernmanufactur AB, leveranse 1. |  |  |
| Eskilstuna Jernmanufactur AB, leveranse 2. |  |  |
De svenskproduserte bajonettene ble godkjent av følgende kontrolloffiserer:
IdB: Betou, Edward Govert In de. født: 12/5 1839.
HH: Harald Holm født: 6/7 1844.
WA: Pehr Wilhelm Amnell født: 1842 d. 1898.
I Sverige ble døllebajonetten M/1867 og den norskinspirerte M/1867 sabelbajonetten brukt til Remington-geværet.
Bajonetten er montert på høyre side av M/1867 geværet
Montert bajonett på M/1867 Remington rolling block
M/1860-68 Marineremington
Videre fikk marine- og postdepartementet den 8. februar 1868 tillatelse til å gjøre om 500 4 linjers kammergevær til a benytte Remington rolling block mekanisme. Disse riflene kan betegnes M/1860-68. Totalt 514 slike riflter ble gjort om for marinen. Også til denne riflen ble det brukt samme type sabelbajonett og to døllebajonetter M/1843-68 og M/1860.
Generelt
Noen bajonetter har blitt endret til M/1876 og sappørsabel M/1905.
Mer informasjon om balgen og henget til bajonetten finner du her.
M/1860-bajonett med heng
Norsk soldat med sabelbajonett. Merk at soldaten i tillegg til den lange sabelbajonetten også har et annet langt sidevåpen på bildet. Kanskje var dette lånt for anledningen?
