M/1857 sabelbajonett for Garden i Stockholm
Bakgrunn
Før 1856 var den norske Garden i Stockholm en liten styrke som bestod av til sammen 38 frivillige soldater og befal.
I november 1856 ble denne styrken utvidet til å være et kompani på 100 soldater og 12 befal og den 1. april 1857 fikk den navnet Det Norske Gardeskarpskyttercompagni.
Kaptein Johannes Falkenberg (på bildet oberstløynant) var den første sjefen i det Norske Gardeskarpskyttercompagni. Han var gardesjef fra den 28.9 1856 til den 25.5 1859. Foto: Wilhelm Duperre Hamilton, Ca 1868 Oslo Museum
Gardistene i Stockholm ble tilgodesett med nye våpenmodeller og prøvemodeller. I 1857 fikk de utdelt nye 18 lødige nedkortete 2 bånds kammerladerrifler med tilhørende sabelbajonett.
Disse geværene var blant de 600 prøvegevær som sammen med en ny type sabelbajonett, ble approbert til prøve den 11. april 1857. Formålet med prøvene var å teste om sabelbajonettenes festemekanisme var egnet og solid nok, samt å teste om geværene var brukbare.
Bildet viser et av geværene fra prøvene med sabelbajonett. Geværet betegnes av Flatnes1 som «18-lødig kort infanterigevær modell 1857». Geværet kan kjennetegnes ved at det har to bånd til feste av stokken. I tillegg er disse geværene enten merket med 1856 eller 1857 og kjente serienummer for denne typen er mellom 8294 og 8867. Andre brukter betegnelsen M/1855/57/59 på geværet.
Garden fikk utlevert 104 kammerladere med tilhørende bajonetter. Andre ble levert til Østerdalske jegerkorps (412 geværer) og Numedalske korps (36 geværer).1 Resten av våpnene er man ikke sikre på hvor havnet.
For Garden ble både bajonettene og riflene merket med SC No og et tall. Hvor SC står for Skarpskyttercompagniet og tallet er soldatnummeret, nummerert fra 1-100.
Maleri som viser vaktavløsningen av to Gardister ved slottet i Stockholm. Gardistene er utstyrt med kammerladere og sabelbajonetter. Legg merke til den spesielle sabelbajonettasken gardistene brukte. Gardisten i midten er avbildet med portepe festet til bajonetten. Festet på denne ser ut til å ha blitt gjengitt feil. Bajonetten har hull til feste av portepee på håndtaket. Fritz von Dardel, publisert av Lemercier i Paris 1862.
Både bajonetten og geværet ble produsert på Kongsberg Våpenfabrikk.
Bajonetten
De gardebrukte bajonettene har fått slått inn SC No-nummeret på parérstangen av messing. Stemplet ble satt her fordi denne merkingen ble utført etter at bladet var blitt ferdig herdet.
Gardebrukt bajonett merket SCNo 54
Av norske sabelbajonetter er det kun disse gardebrukte bajonettene som er avdelingsmerket. Nummerering på parérstangen forekommer også på M/1876-sabelbajonetten, men denne er nummerert med serienummer og ikke med avdelingsmerking.
I tillegg har bajonettene fått stemplet inn et serienummer på den andre siden av klingen. Dette nummeret er det samme som serienummeret riflen den ble levert med. Observerte serienummer ligger intervallet mellom 8294 og 8864. Det finnes også lange kammerladere med nummer innenfor denne serien.
Gardebrukt bajonett, serienummer 8586
Med unntak av markeringen på parérstangen er bajonetten lik den som senere ble approbert 11. mars 1859 med modellbetegnelse M/1859
Approbasjonseksemplaret for M/1859-bajonetten er lagret på Forsvarsmuseet. Denne bajonetten er merket med en lapp med lakksegl og følgende tekst: «Modell til sabelbajonett for det for Jegerkorpsenes Menige og samtlige Infanteriavdelingers Korporaler og Serganter – ved Kgl- nådigst Resol. af 11 Mars 1859 approberede forkortet kammerladningsgevær» Underskrevet Wergeland, Generalmajor og Chef for generalstaben. Bajonetten er stemplet med våpennummer 8722, som forteller at kammerladeren med tilhørende sabelbajonett opprinnelig var blant de 600 prøvegevær og prøvebajonetter som ble produsert to år tidligere i 1857.2
Det kan derfor argumenteres for at disse bajonettene kan klassifiseres som FM/1857 (forsøksmodell) eller M/1857.
Sabelbajonett brukt av Garden i Stockholm
Bajonetten ble montert på siden av kammerladeren. Noe som gav en ubalanse i geværet når man sikter og skyter.
Balgen
De menige soldatene fikk utlevert en svartfarget bajonettbalg i lær, lik balgen til M/1859-bajonetten, Den hadde innvendig doppsko, men den ble i første omgang levert uten munnblikk. Utprøvningen viste at disse bajonettene satt for løst i balgen uten munnblikk, så den fikk derfor ettermontert et innvendig munnblikk.
Korporalene og sersjantene fikk balger med munnblikk og utvendig doppsko laget av messing. Munnblikkets beslag har en messingbøyle for feste av sabelbajonettasken.2 .
M/1859 med balg
Senere bruk av geværtyper for Garden i Stockholm
I 1862 ble det bestemt at Garden i Stockholm skulle delta i en større leirsamling på Gardmoen. Før avreise til leirsamlingen, som fant sted i tiden 23. augst – 9. september, ble det bestemt at kompaniet under oppholdet skulle bytte ut sine 18 lødige kammerladningsgevær med 4″‘ M/1860 (firelinjers) kammerladningsgeværer av nyeste konstruksjon.3
27. desember 1865 bestemte Armé-Kommandoen at 8 stk. 4″‘ kammerladningsgeværer for jegere (forkortede) skulle sendes til Garde-Skarpskytter-Compagniet for utprøving.
Fra 1868 ble M/1867 Lunds geværet tatt i bruk av Garden i Stockholm, M/1867 remington-geværet ble brukt fra 1870 og M/1884 jarmannsgeværet4 1884.
Fotografi av korporal M. Sæther Stockholm med M/1867 Remington-gevær og sabelbajonett, 1875 4
1. [Norske militære og sivile kammerladningsgeværer, 2021, s149 , Øyvind Flatnes, ]↩
2. [Norskvåpenhistorisk selskaps årbok 1989,Tore Person, ]↩
3. [Norskvåpenhistorisk selskaps årbok 1991,Tore Person, ]↩
4. [H. M. Kongens Garde gjennnom 100 år, 1957, A.J.Y. Petersson ]↩
