FM/1884 Hæren

I de første årene ble det under utviklingen av Jarmann-geværet ikke fokusert veldig mye på å finne en god bajonett.

Til den enkeltskytende Jarmann-riflen ble det i 1878  gjort forsøk med en sabelbajonett eller en lang knivbajonett som minner om en blanding av de tradisjonelle norske sabelbajonettene og den tyske Seitengewehr M/1871-bajonetten (SG71).

Denne prøvebajonetten ble produsert på Kongsberg Våpenfabrikk i 75 eksemplarer. Opprinnelig var det tiltenkt 25 eksemplarer for uttesting av norske tropper og 50 eksemplarer for testing i Sverige. Denne bajonetten blir betegnet fm/1878 og jeg har skrevet mer om denne bajonetten her.

Den 11.03.1881 fikk kaptein Krag, som da var direktør for våpenfabrikken på Kongsberg og kaptein Petersen som var kaptein i den Trondhjemske Infanteribrigade i ordre å komme sammen i en kommisjon for blant annet å jobbe med en konstruksjon av bajonett for Jarmanns repetergevær. Kilde Hærmuseets årbok 1971-1972.

Deres forslag sendt til konstruksjonskommisjonene den 13.02.1882 sier blant annet følgende:

Det fremsatte forslag om anbringelse av en knivbajonett på geværet er i og for sig såvidt avvikende fra det hittil kjendte og griper så dypt inn i infanteriets taktikk og tjenestegjøring, at disse spørsmål i sin realitet antas å burde behandles av en spesiell i den henseende nedsatt komite, hvori infanterioffiserer kunde bli sterkere representert enn tilfeldet er i konstruksjonskommisjonen… Kommisjonen finder såmeget mere grund til å foreslå dette deri, at kommmisjonens medlem for infanteriet, major Bang, har fremsatt et nytt forslag om bajonettens konstruksjon og anbringelse på geværet, likeså deri, at det innen kommisjoner er blitt uttalt tvil om den korte knivbajonetts hensiktsmessighet for infanteriet…

Videre forteller kommisjonen om utfordringer med å feste bajonetten til geværet pga magasinets lengde:

Kommisjonen vil midlertidig på forhånd tillate sig å bemerke at befestigelsen av en hvilketsomhelst bajonett på det 10.15 mm repetergevær er forbundet med ikke ringe vanskelighet, da skjeftet, for å kunde oppta det lengst mulige magasin, er ført så nær frem til mundingen at den almindelige klakk for bajonetten ikke hensiktsmessig synes å kunde anbringes på pipen. 

Armékommandoen bestemte den 19.april at den permanente geværkommisjonen skulle jobbe videre med disse spørsmålene. Geværkommisonen ble forsterket med to offiserer fra infanteriet, oberst Beichmann og kaptein Petersen. Kommisjonen konkluderte den 13.12.1882. Den hadde tildligere fått tilsendt en kasse med sju bajonettmodeller. Modellene var betegnet nr. 1, 2, 3, 4, 5, 20 og 21 samt ytterligere 2 modeller. En av disse to var trolig knivbajonett nr. 17.

Kommisjonen foreslo knivbajonett nr. 17 som endelig modell. Bajonettmodellen har en 20 cm langt enegget klinge, og det trekkes frem at håndtaket i likhet med sabelbajononetten har et beslag på ryggen, som i nødsfall gjorde at den kunne benyttes som hammer, og en sikker anordning for å feste bajonetten til geværet. Bajonetten betegnes som: knivbajonet efter Kapteinerne Krag og Pettersens model. Det finnes tegninger av denne bajonetten i dag.

Kommisjonen var delt i tre grupper som hadde sine forskjellige favoritter.

Kapteinene Magnus, Hiort og Petersen foreslo en knivbajonett, fordi de mente at en bajonett vesentlig er av moralsk betydning, og de ville den skulle være så lett som mulig. Den kunne gjerne være kort og formen var mindre vesentlig. Denne gruppen foreslo knivbajonetten nr. 20, som hadde et noe lettere håndtak og blad enn nr. 17. Bajonetten har en tveegget klinge og naglede skjefteplater. Det er kjent ett eksemplar som er identifisert som bajonett nr. 20 i dag.

Bajonetten eller kniven på bildet nedenfor har sammenheng med disse bajonettprøvene. Den har et toegget blad, klingen er 20 cm og balgen er lik balgen til prøvebajonett nr. 20. Kniven mangler i dag bajonettfeste, men deler av parerbøylen har blitt saget av på et tidspunkt, og den avsagede delen ser ut til å være et bajonettfeste. Håndtaket er trolig blitt endret siden den mangler spor til bajonett-klakk.

Kniven er merket med den kronede k-en til Kongsberg våpensfabrikk	En del av bajonetten er saget av, dette kan være her bajonett-festet har vært.

En annen gruppe oberst Beichmann og oberstløynant A. Bang mente at bajonetten rolle ville bli mindre viktig fremover og mente at man kunne satse på en bajonett som var betydelig kortere enn de typene som var brukt i dag. De foreslo bajonett nr. 1. Denne hadde en klinge med et trekantet tverrsnitt. var totalt 21 cm lang og veide 118 gram. Spesielt med denne bajonetten var at den skulle festes permanent til geværet.

Fordelene med dette skulle blant annet være:

1. At man unngikk at bajonetten ble hengende ved soldatens hofte
2. At bajonetten ble billigere enn de andre typene, siden den ikke trengte balg.
3. At soldaten fikk to gjenstander mindre å passe på og mindre vekt og bære
4. At skytingen ble mindre påvirket av bajonetten og at skyting ble lettere siden man slapp å tenkte på forskjellig treffbilde med og uten bajonett.

En gruppe, Kaptien Nørregård, mente at bajonetten ikke bare ville være viktig for moralen til soldatene, men at den også for fremtiden ville være viktig som våpen i kamp. Han ville derfor ikke anbefale at bajonettens lengde skulle være så kort at det gikk ut over dens egenskaper som støtvåpen. Han mente også at det var en fordel om soldaten fikk et sidegevær til personlig forsvar. Et sidegevær er et hugg- eller stikkvåpen som bæres i et belt langs siden. Hans forslag var prøvebajonett nr. 5 som var en kårdebajonett med hulslepet firkantet tverrsnitt. Lengden var 50,0 cm og vekten 304 g. Den skulle festes på samme måte som knivbajonetten.

Alle gruppene bar enige om at det ikke skulle bestemmes noen bajonett før geværet og bajonetten ble prøvd ut i felten.

Konstruksjonskommisjonen uttalte den 16.03 1883 at forslaget med den fastmonterte bajonetten var forbundet med så mange praktiske ulemper at videre prøver ikke var ønskelig.

Av de to resterende forslagene var kommisjonene nå delt i to grupper, hvor de fleste var enige med kaptein Nørregårds forslag, kårdebajonett nr. 5.

Det ble nå laget to nye modeller:

1. En kårdebajonett nr. 2 med 50,0 cm klingelengde og vekt på 329 gram med en lærbalg som veide 61 gram.
2. En dolkebajonett også nr 2. med 45 cm klingelengde , vekt 294 gram og med en stålbalg på 200 g.

Kommisjonen foreslo at det nå skulle holdes grundige prøver, deriblant skyteøvelser. Men den anbefalte kårdebajonetten hvis ikke denne skulle ha en uheldig innflytelse på skytingen eller at den var mer til sjenanse for soldatene enn den kortere dolkebajonetten.

Generalfelttøymesteren var enig med konstruksjonskommisjonen om å foreta prøver med tropp og at en fastmontert bajonett ikke var ønskelig. I tillegg bemerker han at den foreslåtte knivbajonetten er alt for kort og har for lite iøynefallende til at den skal ha noen moralsk virkning. I tillegg vil han at knivbajonetten skal utprøves med skarpslipt klinge slik at våpenets farlighet demonstreres for soldaten og hans medsoldater. Videre foreslår han følgende forsøk: Skyteforsøk med dolk(e)bajonett nr 2 og kårdebajonett nr 2, og troppsforsøk med disse to typene samt knivbajonett nr 21.

Den 15. juni 1882 skriver Armékommandoen at Armédepartementet er enige i at det skal produseres 101 stk prøvebajonetter. Av disse er 48 stk knivbajonetter av modell 21 og 53 stk dolkebajonetter etter forsøksmodell nr 2. Fem av disse dolkebajonettene skulle brukes under innskytningen av geværet i Fredrikstad.

Bajonettene fikk forskjellige balger. Både balger i stål og lær ble prøvd ut. Tiltross for at hele 53 stk dolkebajonetter ble brukt under forsøkene, så vet man i dag ikke sikkert hvordan disse så ut. Karl Egil Hanevik forteller i Norske militærgeværer etter 1867 at dolkebajonetten trolig er den samme som den jeg har beskrevet ovenfor som FM/1878, men dette er tvilsomt.

Førsøkene med disse bajonettene be gjennomført ved det norske Jægerkorps fra slutten av 1883 og til vinteren 1884. Her var våpnene i daglig bruk i omkring tre måneder. I prøverapportene fra 1885 ble det fastslått at man ikke var fornøyd med noen av de to typene prøvebajonetter.

Konklusjonene var at de ikke ville anbefale en knivbajonett, på grunn av generell skepsis til knivbajonetter. Når det gjaldt dolk(e)bajonetten så ble det konkludert med at den var for svakt konstruert. Når det gjelder FM/1878 bajonetten så er den utviklet på et i det norske militæret godt utprøvd design og den virker generelt solid. Dette taler i mot at det er denne modellen som er beskrevet som dolk(e)bajonetten.

Komiteen besluttet å jobbe videre med en kårdebajonett med lærbalg. Denne skulle være i henold itl prøvebajonett K.2.B. Med den forskjellen grepets treplater skulle festes med skruer og nedfelte muttere, altså ikke naglet.

To forskjellige typer ble nå prøvd ut:

• 24 bajonetter med lengde på 45 cm og forsterkede parerstenger av stål.
• 24  bajonett med lengde på 50 cm.

Bajonettene var ferdig produsert  i oktober 1885 og ble utlevert til det norske Jegerkorps, som leverte en positiv rapport.

Geværkommisjonen anbefalte alikevel ikke kårdebajonetten for approbasjon.

24 nye kårdebajonetter, med forsterket parerstang, ble uprøvd ved skyteskolen i Fredrikstad. Bajonettene ble nå nummerert i samme serie som geværene. Trolig med serienummer på 6000-6100-tallet.

Endelig ble kårdebajonetten med klingelengde 50 cm og lærbalg approbert som midlertidig modell den 20. eller den 23. desember 1886 av Forsvarsdepartementet.

En arbeidsmodell til bruk ved KV ble approbert av Generalfelttøymesteren den 04.02 1887. Denne bajonetten ligner på kårdebajonett nr. 2 som var blitt utprøvd tidligere, men hadde noe bredere parerstang og en forsterket klinge.