M/1905 sappørsabel
Bajonetter med sagtenner på bajonettryggen var populære fra rundt 1870-årene og fram til første verdenskrig. Sagtann-bajonetten ble sett på som et nyttig verktøy, etterhvert som skyttergrav-taktikken ble mer populær. Sagtennene var for eksempel egnet til å fjerne piggtråd, vegetasjon og til bygging av bårer for sanitetsoldatene.
Bajonetter med sagtenner ble ikke innført for å lage stygge sår, men for at bajonetten skal kunne brukes som en sag.
I Norge finner vi igjen blant annet bruk av sagtenner i sappørsabel M/1905. Denne ble først brukt av Ingeniørvåpenet. Etter 1912 ble den bruk av sanitetskompaniene med betegnelse knivsag M/1912.
M/1905-sappørsabelen er en modifisert M/1860-bajonett, hvor utløserknappen er nedfilt slik at den ikke lenger kan monteres på et gevær. Bajonetten er kortet ned og bajonett-ryggen har fått sagtenner. M/1905 skal ha 56 slike sagtenner. Messingknappen/pommelen på sappørsabelen er også blitt kortet ned for å fjerne den spisse utstikkende enden på pommelen. Denne spisse enden på pommelen på M/1860-bajonetten ville ellers ha kommet i veien når sabelen holdes med sagbladet ned. Dette kjenner man godt hvis man holder en umodifisert M/1860 med eggen opp.
Sabelen hadde en lærbalg som ble laget ved at balgen på M/1860-bajonetten ble kortet ned.
Senere general og forsvarsminister Haakon Ditlef Lowzow skriver følgende i «Folkebladet» nr. 7 den 15. april 1889:
Folk som ikke havde fulgt videre med i det militære, vilde nok have fundet, det var nogle underlige Soldater, som ifjor vaar kom marscherende op til Hellandsmoen. Paa Pakningen bar de Økser og Hakker og store Spader, og trak man ud en Sabel, saa vilde man faa se, at den paa den ene Side var udskaaret fuldstændig som et Sagblad. Geværene var ny blot smaa Karabiner, man skulde fristes til at tro, at det var noget rent Legetøi.
Det finnes en variant av sappørsabel M/1905 hvor tuppen er kuttet rett av og ikke formet som en spiss. Det er trolig denne varianten som ble benyttet av sanitetskompaniene.