+
Lang knivbajonett for P14 riflen
Før den første verdenskrig ønsket det britiske militæret at P14 riflen skulla overta for Lee Enfield MkIII riflen. Tanken var at det skulle ha et mindre kaliber og den ble basert på det mer moderne Mauser-mekanismen. Men siden det var lite hensiktsmessig å innføre et nytt kaliber under en pågående krig, ble den hastig omgjort til britenes standard kaliber .303. Riflen ble produsert av flere forskjellige produsenter blant annet de amerikanske produsentene Winchester og Remington.
I 1917 fant amerikanerene ut at de trengte produksjonskapasiteten sin selv, så de kansellerte kontrakten med britene. De amerikanske produsentene fortsatte å produsere riflene, men nå i deres standard kaliber 30-06. Dette våpenet fikk den amerikanske betegnelse M/1917 (M1917 Enfield).
M/1913 i balg
Bajonetten til P14 riflen ligner på p.1907 bajonetten, men har høyere munningsring. Dessuten har grepet fått to tversgående riller skåret ut i trehåndtaket. Disse rillene gjør det for eksempel lettere å skille bajonetten fra p.1907-bajonetten i mørket. Bajonetten, en lang knivbajonett, blir betegnet som p.1913 eller P13.
p.1913 øverst, p.1907 nederst
p.1913 har mye større diameter på piperingen enn p.1907. Mens p.1907 har en mye «høyere» pipering enn p.1913.
Bruk i Norge
I Norge ble P14 riflen og p.1913 bajonetten først brukt av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Der ble de levert med flyslipp. Bajonetten på bildet var med i et flyslipp på Totenåsen under krigen, og har senere blitt liggende ubrukt.
Den Norske Tysklandsbrigaden (1947-1952) ble bevæpnet med P14 rifler gitt av Storbritannia. Disse våpnene ble returnert til Storbritannia i 1952 i bytte mot amerikanske M1917 rifler.
Noen balger brukt i Norge har kroker som gjør at det kan hektes på Nato-beltet.
Bruk i Danmark
I Danmark ble både den britiske p.1913 og den amerikanske US. 1917 brukt etter krigen. Bajonetten ble betegnet M/1953 i Danmark. 50.000 bajonetter ble kjøpt fra Kanada og utstyrt med et web-heng av dansk type.
