Knivbajonetter for AG3

Knivbajonett for AG3 automatgevær

I 1967 startet leveransene av en ny enhetsrifle, AG3, til Forsvaret. Våpenet erstattet blant annet selvladekarabinen M1 (SLK), selvladegeværet M1 (SLG) og Mauser-riflen K98kF1. Våpenet ble basert på det tyske G2A4 automatgeværet og ble produsert på Kongsberg Våpenfabrikk. Våpenet har noen mindre forskjeller fra G2A4, blant annet er bajonettfestet litt annerledes. AG3-geværet er nå byttet ut med Heckler & Koch HK416, men var inntil nylig i bruk i Heimevernet.

Bajonettene til AG3-geværet finnes i to forskjellige hovedtyper, type 1 og type 2.  I tillegg finnes det to svartfargede varianter av disse, som ble brukt av H.M. Kongens Garde.

Type 1

Den tidligste grønne hovedtypen av AG3-bajonetter ble produsert fra 1968 og montert ved Vinghøg Mekaniske Verksted AS (VMV) på Nøtterøy. Denne bajonetten betegnes ofte M/1968.

Grepene i ruglete plaststoff ble produsert av Svein Strømberg & Co AS. Grepet på Type 1 bajonetten er så kort det ikke kommer foran flammedemperen, derfor trenger den ikke flammebeskytter slik som på type 2.

Bladene på mange av de første produserte AG3-bajonettene, var tatt fra US-M3 kampkniver og selvladekarabin-bajonetten M4 (M/1954), overtatt fra USA etter krigen.

Det ble også brukt blad fra M/1954 bajonetter produsert på Kongsberg Våpenfabrikk. Disse er vanskelig å skille fra det amerikanskproduserte fordi de ikke hadde noen produsentmerking.

Den tidligste kontrakten (kontrakt nummer HVK17975) fikk Vinghøg Mekaniske Verksted i 1968. Kontrakten var på 69.500 bajonetter og spesifiserte at det skulle ombygges 60.000 amerikanske våpen (dette inkluderer de Kongsberg-produserte M/1954 bajonettene), samt oppbygging av 10.000 knivblad. Kilde: Askild Antonsen AG3 – trofast tjener i Forsvaret gjennom femti år. 

Av disse 69.500 bajonettene ble 1.500 av disse levert i en svart utgave. Disse ble brukt av H.M. Kongens Garde og Krigsskolen til vakt og parade. Bortsett fra at håndtaket er i svart plast i stedet for grønn, så er selve bajonetten lik den grønne. Balgen skiller seg fra den grønne ved at den har fått et integrert heng i svart lær for å passe til beltetypen brukt av Garden og Krigsskolen. I tillegg er balgen blitt svartlakkert.

De svarte utgaven av bajonetten ble approbert den 8. januar 1971, etter at den ble godkjent av kong Olav V. Denne utgaven kan derfor betegnes M/1971. 400 av disse svarte bajonettene ble levert fra Vinghøg den 19.04.1971, 300 den 03.05.1971, 400 den 14.05.1971 og tilslutt 400 den 04.06.1971. Disse bajonettene ble levert som en del av kontrakt KFK17995. Kilde: Dag Rune Nilsen.

Felles for de ombygde bajonettene er at man kan se merker etter en skrustikke på bladet. Skrustikken ble brukt til å holde fast bladet når det skulle fjernes fra håndtaket.

 

Vinghøg Mekaniske Verksted hadde ikke tilgjengelig nok eksisterende blader til å dekke etterspørselen, derfor ble det bestilt 83.000 nye blader fra Eickhorn og 44.500 nye blader fra Kongsberg Våpenfabrikk. Til sammen ble dette 127.500 bajonetter med nyprodusert blad. Eickhorn leverte også nye balger i plaststoff (Makrolon).

Det ble produsert til sammen 171.500 bajonetter av type 1.

Balger og heng til type 1

Det finnes altså flere typer balger til type 1 bajonetten. For de første kontraktene ble det gjenbrukt eldre balger fra SLK-bajonettene. Både balger fra Kongsberg og de amerikanske M8A1 balgene ble brukt om igjen.

Hengene til SLK-bajonettene har festestroppen montert høyt oppe på henget. Dette førte til bajonettene ble dårlig sikret og etter en tid ble denne festestroppen flyttet lengre ned.

Etter hvert ble mange av webhengene utslitt og de måtte repareres eller byttes ut. Bildet nedenfor viser et umontert og et nymontert heng.

Fordi soldatene opplevde at M8A1 balgene var for svake nederst, ble noen av balgene på et senere tidspunkt forsterket med en stålplate. Bildet nedenfor viser to Kongsberg-produserte balger, en med og en uten denne forsterkningen.

For å dekke behovet ble det etterhvert bestilt nyproduserte balger fra Eickhorn.

Bildet nedenfor viser noen forskjellige varianter av balger til AG3-bajonettene. Fra venstre amerikansk M8A1, Kongsbergprodusert M8A1, Plastbalg i imitert tre (muligens tyskprodusert), Eickhornprodusert balg og helt til høyre muligens nyere Eickhornprodusert balg.

På balgen nr 1 og fire fra venstre sitter festestroppen høy montert, så høyt montert at bajonetten sikres dårligere enn på de hvor festestroppen er lavere montert.

Forsvaret gjenbrukte også noen ganger de gamle U.S. M6 lærbalgene som opprinnelig ble brukt med US-M3 kampknivene og selvladekarabin-bajonetten M4 (M/1954). Balgen nedenfor har fått festereimen i lær byttet ut med en nyere festereim i web-stoff

Type 2

Det ble senere nødvendig å supplere med flere AG3-bajonetter, og på 1980-tallet ble det bestill et ukjent antall bajonetter produsert av A. Eickhorn GmbH, Solingen (AES), Tyskland. Bajonetten er lik standard G3-bajonetter, med syv tverrgående riller i håndtaket i plaststoff. I følge boken Askild Antonsen AG3 – trofast tjener i Forsvaret gjennom femti år, blir bajonetten av Eickhorn beskrevet som bajonett B10 i deres katalog fra 1984. Balgen ligner den balgen Eickhorn leverte til type 1 bajonetten.

Eickhorn leverte også nye bajonetter til H. M Kongens Garde for paradebruk, der håndtaket er svart. Balgen ligner på den svarte type 1 balgen, men mens type 1 balgen opprinnelig var en grønn balg som ble svartfarget, så er type 2 balgen laget i svart plaststoff.

Snorer

AG3-bajonetten ble levert med snorer for å feste balgen til låret. I begynnelsen ble det levert snorer i impregnert bomull fra Oslo bånd og lissefabrikk. Senere ble det supplert med andre typer reimer, blant annet i lær. Bildet nedenfor viser noen forskjellige typer bajonettsnorer.

Bilder