I 1801 fant man i Danmark-Norge ut at man trengte bajonetter til jegerriflene sine. Tanken var å kombinere bajonett og sidevåpen i ett. Derfor ble det besluttet å bygge om hirschfängerene M/1788 og M/1791 til bajonetter. M/1791-hirschfängerene var igjen laget ved at man forkortet M/1750 rytterpallasken og forenklet håndtaket.
Hirschfängerbajonetten ble brukt til 22-lødig jeger-rifle, M 1801, M 1803 og M 1807.
Hirschfängerene ble endret til bajonett, ved at den fikk montert en metall-tapp mellom bladet og parerbøylen. Denne metall-tappen ble brukt til å feste bajonetten til venstre side på riflen.
Tappen var dekket av en lærhylse, i hvertfall fra 1804, når den ikke var i montert på riflen. Denne lærhylsen ble brukt for å beskytte uniform og hender.
Bajonett ble ikke vellykket, fordi sidemonteringen og den tunge vekten på bajonetten gjorde at det ble vanskelig å skyte med bajonetten festet. Derfor ble bajonetten pensjonert i etter 1830. Noen av bajonettene ble endret tilbake til hirschfängere ved at festemekanismen ble fjernet igjen. Allerede i 1816 ble det besluttet å fjerne denne mekanismen.
År bestilt | Antall | Sted |
---|---|---|
1801 | 1.000 | Fredriksverk |
1803 | 3.500 (endret fra 1.500) | Fredriksverk |
1810 | 6.000 | Fredriksverk? |
Kilde tabell: «Hirschfængerbajonet M/1801», Th. Møller, 1983.
Det ble bestilt 6.000 bajonetter til den Norske hæren i 1810.
Balgen til bajonetten og hirschfängeren er i svartfarget lær. Den har messingfeste til bajonettasken og innvendig munnblikk og dopsko.