Svensk døllebajonett til flintåsmuskett M/1716 og flintlåsmuskett M/1716 for dragoner.
M/1716-døllebajonetten er en videreføring av M/1704 bajonetten, som ble produsert i et stor antall. Den største forskjellen mellom disse er at på M/1716-bajonetten er døllen smisveiset til hylsen og ikke bare loddet fast slik som på M/1704 bajonetten. Dette gjør at bajonetten blir sterkere.
Mer enn 3000 av M/1716-bajonettene ble bestilt av Örebro, mer enn 30 000 på Jönköping og 4800 ble produsert Wira.
Bajonetten er en-egget og har et har en flat klinge som er festet direkte på døllen
Enkelte av disse bajonettene ble erobret av nordmennene under den store nordiske krig (1700 til 1721) i forbindelse med svenskekongen Karl XII sitt felttog i Norge fra 1716 og 1718.
«De merkelige steder vi passerte i år var blant annet trakten omkring Enaelva. Og det sted som kalles Enbågen omkring et par mil fra Handøl. Der syntes uendelig bedrøvelige bevis etter den ulykkelige retretten fra Norge 1718 da størstedelen av general Armfeldts finske kommando og tropper gikk seg vill på denne strekning og frøs ihjel i 1719. Her lå benrangel og hodeskaller under i hver enebusk, og så og si som kuppelstein omkring på marken. Hatter (hjelmer) lå overgrodd med mose. Man trampede på sønderrustede verjer og bajonetter, enskjønt de fleste geværer og våpen, var bortførte av norske bønder. Bergverksdirektør Daniel Tilas. 1741.
Bildet viser døllen, men en vingeskrue som brukes til å feste bajonetten til muskettpipen.
