FM/1878 prøvebajonett for Jarmann FM/1878 enkeltladerifle.

M/1878 Jarmann enkeltladerifle

I Sverige og Norge så man på slutten av 1870-årene etter bedre alternativer til Remington-riflene og det norske Krag-Petersson repeter-riflen. Etter kongelig ordre den Den 18. april 1877 ble det opprettet en norsk-svensk geværkomité, som skulle behandle spørsmålet om en ny geværmodell for både Norge og Sverige. Den 1. mai 1877 kom denne komitéen sammen i Stockholm hvor de ble fremlagt en sylindermekanisme for enkeltladergevær designet av nordmannen Jakob Smith Jarmann. Komitéen så at denne mekanismen hadde fordeler fremfor Krag-Petersson-mekanismen og foreslo at Jarmanns enkelmekanisme burte antas for det forenede riket.

Ved Carl Gustavs Stads Geværfaktori ble det produsert 25 enkeltlagere etter Jarmanns design og disse ble brukt i troppeforsøk på Gardermoen i 1875. Deretter ble det produsert omkring 200 nye enkeltladere av samme fabrikk. Disse ble testet ut ved en avdeling i Sverige sommeren 1880.

Enkeltladerriflen ble ikke antatt, den norske kapteinen O. W. Petersen la ned veto siden han så behov for en magasin-rifle. Derimot ble geværmodellen brukt som et utgangspunkt for videre forsøk med magasingevær og den senere M/1884 Jarmann-riflen.

FM/1878 bajonetten

Det ble gjort forsøk med en sabelbajonett eller en lang knivbajonett som minner om en blanding av de tradisjonelle norske sabelbajonettene, slik som f.eks M/1860, og den tyske Seitengewehr M/1871-bajonetten (SG71).

Prøvebajonetten ble produsert på Kongsberg Våpenfabrikk i 75 eksemplarer. Opprinnelig var det tiltenkt 25 eksemplarer for uttesting av norske tropper og 50 eksemplarer for testing i Sverige.

I løpet av august 1878 ble alle disse 75 bajonettene sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til Carl Gustaf Stads Gevärsfaktori. Den 28 september melder den norske felttøymesterekspedisjonen å ha mottatt 25 Jarmanngevær med utstyr. Mens Stockholms tygstation melder i løpet av september og oktober å ha mottatt to forsendelser på 25 Jarmanngevær hver. Kilde: Per Holmbäck.

Klingen har håndtak som ligner på tidligere norske sabelbajonetter. Klingen er rettrygget, mens de tidligere bajonettypene hadde en bølget yataghan-klinge.

Lærbalgen har munnblikk og utvendig dopsko i messing. Balgen er svært lik balgen til den tyske SG71 bajonetten og det er beskrevet at den 1. juni 1878 ble Kongsberg Våpenfabrikk ble det tilsendt en sabelbajonett til preussiskt jegergevær. Denne ble brukt som modell for bajonetten.