M/1942 SLG (M/1953)

Norway  United States of America

M/1942-bajonett for M1 Garand selvladegevær

USA startet i 1952 med å forsyne militæret i Norge med M/1942-bajonetter, for bruk med M1 Garand selvladegeværet (SLG).

Både den korte M/1942 M1-bajonetten, og varianten laget ved å forkorte M/1905-bajonetten, ble brukt i Norge. Garand-geværet og bajonetten ble brukt helt fram til ca 1970, og enda noe lengre i Heimevernet.

Amerikansk-produsert M/1942-bajonett til M1 Garand-selvladegevær

H.M. Kongens Garde

I H.M. Kongens Garde brukes den fortsatt i drilltroppen. I Garden ble den tilpasset med et eget heng, og fikk svartmalt balg og polert bajonettblad. I tillegg ble det boret hull til festing av portepee.

M1 Garand-bajonetten brukt av HMKG. På bildet ses det spesielle Gardebeltet som gjør at bajonetten har fått et eget skinnheng.

Bajonetten som ble brukt av Garden fikk boret et hull i knappen (pommelen). Dette hullet bruktes for å kunne feste en portepee til bajonetten.

Krigsskolen

Krigsskolen brukte en egen variant av denne bajonetten. Bajonett og balg ble svartlakkert og gitt et integrert svart med røde kanter. Henget er i plaststoff.

Bajonett brukt ved Krigsskolen. Bajonetten på bildet er en avkortet M/1905 bajonett.

Både den korte M/1942 M1-bajonetten, og de forkortede M/1905-bajonette, ble brukt av Krigsskolen

M1 bajonetter bruk i Norge av Krigsskolen og Garden

M/1953 produsert av Kongsberg Våpenfabrikk

Det ble fra 1952 eller 1953 produsert M1 bajonetter med balg ved Kongsberg Våpenfabrikk. Bajonetten ble bestilt av Ordnance Procurement Center i USA og overlevert til amerikanske myndigheter i flere partier. Trolig ble det produsert 8.706 bajonetter med balg i Norge.

Det har vært mye forvirring rundt den norske produksjonen og leveransene av M1 bajonettene, men flere av originaldokumentene rundt denne leveransen er nå tilgjengelige og Dag Rune Nilsen har gjort et stort arbeid med å gjennomgå disse.

De Kongsberg produserte M1-bajonettene ble fordelt av USA til Frankrike, Østerrike og Nederland. Amerikanerene brukte altså ikke bajonettene selv. Men mange av M1 Garand riflene ble senere returnert til Amerika, og det kan være grunnen til at så mange av bajonettene finnes igjen der.

Det inngått en kontrakt 6. oktober 1953 mellom Kongsberg Våpenfabrikk og Det Kongelige Forsvarsdepartement som sier at Kongsberg Våpenfabrikk skulle overta leveranseforpliktelsene Norge hadde mot USA. Den opprinnelige kontrakten, DA-91-557-EUC-13, var datert 2. mai 1952. (Walter Svendsen)

Det har vært forskjellige hypoteser rundt antallet bajonetter som ble produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk. I Årbok 1996 NVS spekulerer Walter Svendsen i at hele 50.000 M1 bajonetter ble produsert basert på beløp i kontrakter med USA, men nye undersøkelser gjort av Dag Rune Nilsen kommer frem til at denne kontrakten gjaldt både M4-bajonetter og M1-bajonetter. Kontrakten spesifiserer en leveranse av 31.026 M4 knivbajonetter med M8A1 balger samt de 8.706 M1 bajonettene med M7 balger.

Denne norskproduserte bajonetten er mange steder betegnet som M/1953. Bajonetten ble eksportert ut av Norge og produsert i et begrenset antall, derfor er den relativt sjelden i Norge i dag.

Den Kongsbergproduserte M/1953-bajonetten.

Merking

Bladbrystet på bajonetten produsert på Kongsberg er merket med kronet K.

Det er ikke mange forskjeller på selve bajonetten mellom den norskproduserte bajonetten og den opprinnelige, den viktigste ligger i merkingen samt mindre forskjeller i hulslipningen.

Noen av bajonettene er stemplet med kontrollmerket «KK». Dette er merket til oberstløytnant Knut Kvaal fra Hærens Våpentekniske Korps, som var kontrollansvarlig for disse bajonettene. Han var tidligere kontrollør ved Kongsberg Våpenfabrikk.

Utsnitt av merkingen av den norskproduserte bajonetten.

Bajonett med balg produsert på Kongsberg

Balgen

Når det gjelder balgen er det forskjeller i merkningen, som er det mest iøyenfallende. Tegningene på den norskproduserte er dypere, bokstavene mangler punktum, slik at det står «U S» i stedet for «U.S.», og overgangen mellom flamme og bombe er forskjellig. På den norske er overgangen tegnet som en egen avlang ring.

Den Kongsbergproduserte balgen til venstre.

Balgen ble produsert og levert av Kongsberg Våpenfabrikk, men det ble brukt underleverandører.