M/1887 Hæren

Norway

Kårdebajonett for Jarmann repeterende rifle, brukt av Hæren.

Kårdebajonetten (stukat) til den repeterende M/1884 Jarmann-riflen ble hovedsakelig produsert ved Kongsberg våpenfabrikk, som produserte bajonetten i 28.162 eksemplarer.

Bajonetten ble i følge Hærmuseets årbok 1971-1972 antatt av departementet lille juleaften 1886 og en arbeidsmodell ble approbert av Generalfelttøymesteren den 4/2 1887.

Bajonetten betegnes ofte som M/1884 etter betegnelsen på riflen, men siden den ble approbert i 1887 mener jeg at M/1887 er en riktigere betegnelse.

De aller fleste bajonettene ble produsert ved Kongsberg våpenfabrikk, men det ble også produsert 110 tidlige bajonetter ved Hovedarsenalet. Det finnes noen få eksemplarer av bajonetten merket med en kronet H. Ved Kongsberg våpenfabrikk ble bajonetten produsert fra 1886 til 1897.

Når det gjelder balgen ble munnblikk og doppsko ble levert av Kongsberg våpenfabrikk, mens selve lærbalgen ble sydd av skomakere og ved Hovedarsenalet.

 

M/1887-stukatbajonett i balg

Undersiden av balgen

Kårdebajonetten ble brukt av Hæren, mens Marinen synes kårdebajonetten ble for lang, og ønsket ikke denne typen. Derfor besluttet den å lage en knivbajonett med samme type håndtak.

Under andre verdenskrig brukte okkupasjonsstyrkene i svært liten utstrekning Jarmann-riflen. De fleste bajonettene og riflene ble ødelagt av tyskerene. Derfor er både kårde- og knivbajonetten er vanskelig å finne i dag.

Tyskerene vurderte våpnene til å være for utdaterte til at de ville bruke dem selv, men likevel farlige nok til at den kunne bli brukt mot dem i motstandskampen. Dessuten ønsket de å smelte om våpnene, spesielt rifleløpene, for å bruke stålet til egen våpenproduksjon. Mange av Jarmann-våpnene ble sendt til Raufoss for destruering. På ett tidspunkt ble det sendt 20.000 Jarmann-rifler til Raufoss. Bajonetten på bildet nedenfor ble reddet da en arbeider på fabrikken fikk lurt den unna ødeleggelsen.

M/1884-Jarmannbajonett med lærbalg. Balgen finnes i to forskjellige varianter, den som ikke vises på bildet her har utvendig dopsko.

De meste av stålet som ble smeltet om på Raufoss, kunne ikke brukes av tyskerene, da det var for hardt.

Nærbilde av M/1887-kårdebajonetten

M/1887 med modifisert M/1894 kepi for artilleriet.

M/1887-bajonett på M/1877 feltjakke (menig)