Døllebajonett M/1851 for M/1786/89/1841/51 tapprifle
Det 16 lødige skarpskyttergeværet M/1786/89 ble gjenbrukt og endret i 1841 og i 1851. Geværet fikk perkusjonslås og kaliberet ble endret til 15 lødig.
I følge Skytevåpen benyttet av Forsvaret før 1859, Norsk Våpenhistorisk forlag var ombyggingen kostbar og derfor ble bare 131 skarpskyttergevær M/1786/89/1841 og/eller M/1789/1841 ble forandret til tappgevær. Det er naturlig å anta at antallet bajonetter som ble endret tilsvarer dette antallet.
I 1851 gikk den gamle ladestokkbajonetten ut av bruk, og ble erstattet med en døllebajonett M/1851.
Denne døllebajonetten var opprinnelig en M/1765-69-74, men den ble endret ved en modifisering av festemekanismen. Endringen bestå i at bajonetten nå fikk en bred flens (forsterkelsesring) og en bred låsering, samt at diameteren på døllen ble krympet til å passe en pipe av det mindre 15 lødige kaliberet. M/1765-69-74 musketten var 16 lødig.
M/1851 døllebajonett til M/1788/1841/51 tapprifle
M/1765-69-74-bajonetten ble produsert på Kronborg Geværfabrik, hvor endringen til M/1851-bajonett ble utført er ukjent, men kanskje det ble gjort på Kongsberg Våpenfabrikk.
M/1851 døllebajonett. Bajonetten på bildet mangler festeringen.
På bildet nedenfor synes tydelig bajonetten er tilpasset en tynnere pipe ved at døllen er åpnet opp, metall er fjernet og bajonetten er loddet eller sveiset sammen igjen.
M/1851-bajonetten er merket på døllen med den opprinnelige dansk-norske merkingen, men på halsen er det preget inn et nytt nummer i forbindelse med omgjøringen i 1851.
Bajonetten på bildet har opprinnelig dansk-norsk merking på døllen. .?.M.C . No 6. Den er også merket på halsen med nummeret 377.
Detalj av døllen på M/1851
Den brede flensen (forsterkelseringen) er karakteristisk for M/1851 bajonetten, på samme måte som den tykke festeringen. Denne mangler dessverre på bajonetten i bildet.
